Solcellepanelene inntar takene

John Anders Østmann var en av rundt 900 nord­ menn som fikk montert solcellepanel på bolig­ huset sitt i 2018. Etter første driftsår er han godt fornøyd.

Tekst og foto: kirvil Håberg

Strømproduksjonen stemmer bra med estimatene jeg fikk. Nå produserer vi en tredjedel av strøm- forbruket vårt selv, sier John Anders. Han og familien på fire bor i et 180 kvadratmeter stort hus på Tolvsrød. Hu- set, som er John Anders barndomshjem, har siden de overtok i 2007 gjennomgått flere runder med oppussing.

Opplevd enorm vekst
Den siste oppgraderingen er 33 integrerte solcellepaneler på taket. En investering han regner med å ha nedbetalt i løpet av 10 til 13 år. Uten støtteordningen fra Enova ville nedbetalingstiden ligget på rundt 15 år.

– Med 180 kvadratmeter å varme opp, er det greit med egen strømproduksjon, sier han.
I tilbudet han fikk fra det lokale Tønsberg-firmaet BlueTec, som leverte solcelleanlegget hans, ble den årlige strømproduksjonen estimert til 7200 kilowatt. Etter første produksjonsår viser tallene i Appen som følger anlegget at solcellepanelene leverte 7.180 kilowatt i 2018. Det er han godt fornøyd med. Tønsberg-firmaet som leverte anlegget hans, er også fornøyd, og de har opplevd en enorm vekst siden de startet opp i 2016.

– Det er artig at vi på så kort tid har kommet oss hit. Vi har gått fra 0 til 20 ansatte på to år, og vi trenger faktisk flere folk, sier daglig leder Kim Olsen.

Naboeffekten
I 2019 monterte Tønsberg-firmaet rundt 140 anlegg på eneboliger og hytter, over store deler av Norge. Samt flere større anlegg på landbruk og næringseiendommer, og da gjerne i kombinasjon med batterilagring og optimalisering av energiforbruk.
Daglig leder Kim Olsen og produktansvarlig Olav Hunshammer gir økende strømpriser, miljøbevissthet og bære- kraft, ryktebørsen og naboeffekten æren for den store veksten de siste årene. Samtidig ser de at produkt- og kompetanseutvikling senker prisene og gjør det mer lukrativt for kundene.

– Vi har brukt lite på markedsføring, likevel har vi klart en omsetning på nær- mere 30 millioner i 2019, noe som er en dobling fra fjoråret. Dette tror vi skyldes kvalitet og kompetanse og at vi er en av få som utfører hele prosessen selv med egne elektrikere, montører og lærlinger. Når folk er fornøyde, sprer det seg på ryktebørsen. I Moss leverte vi fire anlegg i samme gate. Det kan vi vel kalle naboeffekt, sier Olav.

John Anders har også opplevd naboeffekten.
– Jeg vet det er folk som kommer forbi som stopper opp og kikker, og lurer på hvordan det fungerer.

Integrert løsning
Selv er han utdannet elektriker/automatiker og er over gjennomsnittet opptatt av teknologi. Etter å ha lest og under- søkt fakta rundt solcellepanelene, ble han nysgjerrig og ville teste det ut. At de fikk pengestøtte fra Enova, kom også godt med.

– Det er jo mye positivt med anlegget, men det økonomiske aspektet var avgjørende. Også er det jo moro å prøve nye ting som ikke alle andre har, sier han. På grunn av at huset ligger med kortsidene mot nord og sør, er solcellepanelene montert på begge sider av taket. Både mot øst og vest, dermed blir morgen- og kveldssol viktig i produksjonen.

– Et sørvendt tak er optimalt, så jeg var skeptisk til produksjonen med vårt øst- og vestvendte tak. Men nå ser vi at taket har levert, sier han.
Hvordan taket ville ta seg ut, var også viktig for beslutningen. Firmaet som ble brukt, leverer to forskjellige paneler. Et utenpåliggende system, og et integrert system. Familien på Tolvsrød valgte det siste.

– Estetikk er viktig for meg. Det koster litt mer med integrerte paneler, men panelene ligger på nivå med taksteinene og blir dermed penere, sier han.

Investering i fremtiden
Nils Ola Hoff, som driver gårdsdrift på eiendommen i Sandeåsen, har også fått montert et solcelleanlegg på taket sitt.

– Solcellepanelene er veldig gunstig for oss som driver produksjon sommer og høst. Det er jo da solen står høyest og anlegget produserer mest, sier han.
Gården kjøpte han for fem år siden. På jordene dyrker han korn og gress og i stallen har han 18 hester.

– Det er greit å produsere egen strøm, så mye som mulig. Jeg tror ikke strømmen kommer til å bli noe billigere framover, sier han.
Anlegget som er installert på låvetaket, skal produsere rundt 50.000 kilo- watt-timer i året, det dekker strømbehovet i låven, verkstedet og i redskapshuset. På grunn av at anlegget nylig er installert har han ingen videre erfaring med det ennå, men han regner med at det er nedbetalt i løpet av åtte til ti år. Fungerer panelet som forventet, vil han investere i flere solcellepaneler og koble på hovedhuset også.

– Det har vært mye regn i høst, men på soldagene innimellom, har panelet produsert bra med strøm. Dette er en investering i framtiden. Hvor lønnsomt det blir, får vi vel ikke svar på før om noen år, men jeg har voldsomt trua på at dette er fremtidsrettet, sier han.